En trist dag

Sitter her og tenker på hvor rart det kommer til å bli. At jeg ikke lenger kan ringe til ho og si; "vil du stikke nedom en tur så tar vi oss et glass rødvin eller to", eller at ho inviterer meg oppå Åsen. Følte ikke behov for å blogge i går, saken var altfor fersk, har fått det litt mer på avstand i dag. I den forstand at jeg klarer å tenke klarere.
Først ble æ skikklig sint og kom på å si at Gud egentlig er en Satan som tar de gode menneskene bort fra oss. Hvem er Gud egentlig, har Gud egentlig noe å si i det store og hele. Æ har ikke noe tru på at det er han som styrer, han som bestemmer hvor lenge vi skal få på denne jorda.
Min kjære venninne og nabo Teresa sovnet stille inn i sitt hjem i går, etter to måneders sykeleie. Hun døde av uhelbredelig kreft. Jeg tok farvel med henne for snart tre uker siden da jeg var innom henne på sykehuset. Jeg sa til henne at jeg skulle sende henne varme tanker og hun trykket hånden min til takk. Det var en traumatisk opplevelse da jeg aldri før har vært på sykebesøk hos noen som har fått vite at de snart skal dø. Du føler deg så hjelpesløs, vet ikke helt hva du skal si og gjøre. Egentlig rart å tenke tilbake på det, da det var hun som trøstet meg.
Jeg lyser fred over ditt minne kjære Teresa. Du vil alltid ha en stor plass i hjertet mitt.